Kontaktlinseronline.no - Kontaktlinser - Prissammenligning

Øyets anatomi

- Øyet kan sammenlignes med et kamera, da både øyet og kameraet fanger lyset for å kunne forvandle det til et bilde som vi kan se. Begge benytter seg av en linse for å fokusere på det innkommende lyset. Øyet bruker netthinnen til å produsere et bilde mens kameraet bruker film. For å lære mer om øyets ulike deler, kan du enkelt klikke deg gjennom delene i animasjonen nedenfor.

Øyets anatomi

	Sklera (vist her som det grå ytre laget) Sklera, også kalt øyenhvite er en senehinne. Den er veldig solid og beskytter de indre følsomme delene av øyet som netthinnen og årehinnen. Den er ca. 1 mm tykk, utenom de rette øye musklenes feste, der den er 0.3mm. De rette øye musklene er 4 av 6 musklene i hvert øye som styrer øyebevegelser. Utenpå sklera ligger episklera som inneholder blodkar som forsyner sklera med oksygen og næringsstoffer. Det er disse du ser på utsiden av øyet.
	Koroidea (vist her som det oransje midterste laget) Årehinnen er det laget som ligger inne i sklera. Sjiktet består av et nettverk av blodårene som fører netthinnen bakfra med oksygen og næringsstoffer. Ved våt makuladegenerasjon, også kalt "gul flekk sykdom" er de blodårene i vaskulære nettverket som er den skyldige.
	Retina (vist her som det gule inderste laget) Retina brukes på folkemunne å kalles netthinnen. Dette er hvor lysets reseptorer tillater oss å se sitter. Det er to forskjellige typer reseptorer, pinner som er følsomme for ulike farger fungerer i sterkt lys og stenger fungerer best i dårlig lys ser ut i svart / hvitt. Stengene er mest vanlig i perifere netthinnen og pinnene er konsentrert i fovea. En alvorlig tilstand knyttet til netthinnen er amotia retinae eller netthinneavløsning. Opplever man blinker i synsfeltet som ikke kan forklares på annen måte, f.eks migrene, eller at det bli svart for deler eller hele synsfelt, skal man oppsøke lege umiddelbart.
	Glasskroppen (vist her som røde massen) Glasskroppen er en gelemassa som fyller øyeeplet bak linsen. Foran linsen er det kammervæske som fyller tomrommet. Etter hvert som du blir eldre minsker glasskroppen litt i volum, og det fylles med væske som tar plassen som nå er ledig. Når glasskroppen minsker i volym kan den løsne fra netthinnen og det er dette som kalles glasskropp-avløsning. Det i seg selv er et ufarlig fenomen, men glasskroppen kan trekke sammen netthinnen og dermed skape en alvorlig tilstand som kalles netthinneavløsning.
	Makula (vist her som den gule sirkelen) Macula er området rundt fovea. Her er synsceller tettpakkede som fører til en god oppløsning på bildet eller god synsskarphet, hvis du vil. Utenfor maculaområdet er ikke synscellene så tett pakket, men nok til å være i stand til å gjenkjenne objekter eller bevegelse og deretter vende oppmerksomheten dit for å studere nærmere objektet. En sykdom som rammer mange eldre er aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Det finnes to typer enn AMD, våt og tørr. Den våte har en dårligere prognose, men lar seg til en viss grad behandle, mens den tørre ikke ofte gir så alvorlig nedsatt syn. Den tørre lar seg derimot ikke behandle. AMD er ofte kalt gule flekken sykdom.
	Fovea (vist her som den grønn skiven) Fovea eller gule flekken er den mest sentrale delen av makula. Her er synscellene svært tettpakket som resulterer i optimal synsskarphet. Fovea opptar ca 5 grader av synsfeltet. Ellers minner fovea om makula.
	Papillen (den svarte prikken) Papillen kalles også «blinde flekken» og er der synsnerven blir sittende fast i øyet. Alle nervefibre fra synsceller, etter ulike koblinger i netthinnen samt noen blodårer, har sin inngang inn i øyeeplet gjennom «nerveavsluttet». Dette betyr at det ikke finnes noen synsceller der, derav navnet blindsonen eller blinde flekken.
	Linsen Linsen i øyet står for 20 av øyet 60 dioptriers brytningskraf. Resten av brytekraften finns i hornhinnen . Det er også linsen som gir oss mulighet å endre fokus avstand , for eksempel når vi veksler mellom å se på TV og titter i et magasin. Linsen henger i en masse tråder kalt zonulatrådar , disse sitter igjen fast i ciliarkroppen. Man kan sammenligne det med et sykkelhjul hvor navet er linsen, trådene er eiker og ciliarkroppen er felgen. Når vi skal se nærmere trekker en muskel i siliærlegemet seg sammen, således slapper zonulatrådene av og linsen tillates å bli mindre i diameter, men tykkere, og dette øker brytekraften. Når man blir eldre mister linsen fleksibilitet og omtrent ved 45 års alder har den størknet i en slik grad at det ikke lenger er mulig å lese på normal avstan, uten behov for å ty til lesebriller. Katarakt eller grå stær er en aldersendring i linsen som i utgangspunktet berører alle på et tidspunkt i livet til en viss grad. Den består av en uklarhet i linsen som gjør at sikten blir svekket. Når grå stær blir så fremtredende at det plager pasienten, så operer man ut linsen og erstatter den med en kunstig.
	Synsnerven Synsnerven er en nerve som sender signaler fra øyet til ulike deler av hjernen der bilder tolkes. Synsnerven består av ca. 1 million nervetråder. Synsnervene fra begge øynene kobles bak øyet på et slikt sett at alt man ser til høyre i synsfeltet sendes til venstre hjernedel og vica versa.
	Pupillen Pupillen er egentlig bare et hull i iris. Grunnen til at den er sort er pigmentlagret i øyet demper lyset slik at det ikke «spretter rundt» og følgelig kommer det ut mye lys gjennom pupillen på vanlig måte. Imidlertid kan man på bilder se røde øyne, og det er fargen på netthinnen man ser på disse bildene.
	Iris Iris eller regnbuehinnen er strukturen i øyet som regulerer inn slipp av lys. Ved sterkt lys drar den seg sammen og i mørket øker pupillens diameter. Ved nærsynthet er pupillen også mindre ved samme lysnivå ved seende på lang avstand. Dette er fordi en mindre pupill gir en større dybdeskarphet.
	Kammervæske Kammervæsken fyller den fremre del av øyet, i prinsipp mellom linsen og cornea. Den produseres på baksiden av siliærlegemet, siver gjennom pupillen til forkammeret og absorberes til slutt av i kammer vinkelen som er vinkelen mellom hornhinnen og iris. Kammervæskens funksjon er, foruten å holde øyeeplet «utspent», å gi hornhinnen og linsen næringsstoffer og oksygen fra innsiden. Fremre kammer er rommet mellom linsen / iris og cornea. Hvis du får en ubalanse mellom produksjon og drenering slik at mengden av kammervæskekonsentrasjonene øker, så får du økt trykk i øyet. Dette er en av mekanismene bak sykdommen glaukom.
	Hornhinnen (vist her som det lyseblå området til venstre i iris) Cornea eller hornhinnen er den transparente strukturen som sitter lengst foran på øyet. Det er denne som står for det aller meste av øyets optiske brytningskraft, ca. 40 av 60 dioptrier. Det er svært viktig at hornhinnen er helt klar og at det er ingen blodårer i den. Hornhinnen forsørges istedenfor med oksygen og næringsstoffer via tårevæske og gjennom kammervæsken. Dette kan forårsake problemer når det gjelder overbruk av kontaktlinser som fører til mangel på oksygen, som i sin tur fører til blodårer vokser inn i hornhinnen. Hvis blodåret vokser for langt mot sentrum, vil det forstyrre utsikten ut.
	Ciliarkroppen (vist her som det gule mellomlaget) Ciliarkroppen inneholder ciliary muskelen som er den muskelen som kontrollerer akkomodasjonen. Ciliary kroppen produserer også kammervæske og er festepunkt for zonulatrådene som holder fast linsen.
	Conjunktiva (vist her som det lysblå ytre laget) Conjunctiva er en slimhinne som sitter utenpå øyeeplet og på innsiden av øyelokkene. Mange av kjertler som er involvert i tåreproduksjonen sitter i conjunctiva. Irritasjon av conjunctiva, vanligvis ved infeksjon eller allergi, sees gjennom at conjunctiva blir utvidet, ujevn og blodårer utvider seg. Kort fortalt, man får røde øyne.